Denne artikkelen forklarer noen grunnleggende prinsipper om arvelære, og definere noen basisbegreper innen genetikk .
Mange av begrepene er hyppig brukt innen genetikken. Det kan ta litt tid å venne seg til terminologien, men det er viktig for forståelsen av genetikkens prinsipper at man setter seg inn i dem.
Kromosomer/ kromosompar:
Alle individer består av millioner av celler. Disse cellene har kjerner som inneholder arvestoffet, surret opp som kromosomer. Hunder har 78 kromosomer, i 39 par, og de inneholder enheter som kalles gener. Halvparten av kromosomene kommer fra moren, og halvparten fra faren. De to kromosomene i hvert par bærer hver seg på arveanlegg for de samme funksjonene hos hunden (med unntag av kjønnskromosomene, som hos hanner ikke er like). Begge kromosomene i et par inneholder altså informasjon om samme egenskaper.
Gen:
Et gen er et stykke av den doble DNA-tråden. Alle gener foreligger parvis, ett på hvert kromosom i et kromosompar. Ett gen er arvet fra mor og ett gen er arvet fra far. Ett gen koder for en egenskap.
Allel:
For mange gener (egenskaper) finnes det ulike varianter.
En allel er én variant av ett gen.
Feks. er hårløshet en mutasjon av genet for pels, og dermed en variant av for genet for pels.
I utgangspunktet kan det finnes veldig mange alleler for hvert gen, men uansett hvor mange som finnes vil ett individ bare kunne ha to for alleler for ett gen det arver en fra mor og en fra far, hvilke alleler det arver er tilfeldig.
Forskjellen mellom raser og individer skyldes at de har ulike alleler, ikke ulike gener. En dvergpuddel og en Sankt Bernhard har akkurat de samme genene, men de har forskjellige varianter av genene i form av ulike alleler.
Det går altså ikke an å ikke ha et gen - men det går an å ikke ha et allel for genet.
Locus:
Genene sitter på bestemte steder på kromosomene og et sted kalles locus. Hver plass på kromosomet har altså ansvar for en spesiell egenskap hos hunden, og disse plassene kalles locus. Ulike anlegg (varianter) av samme gen som hører til på samme locus (og som altså påvirker samme egenskap hos hunden) sier vi at er alleler til hverandre.
Hvert locus kan ha mulighet for flere alleler (genvarianter), men ett individ kan kun ha to alleler for hvert locus - an arvet fra mor og en arvet fra far.
Homozygot/Heterozygot:
Om hunden arver det samme anlegget for en egenskap fra sin mor som fra sin far, sier man at hunden er homozygot for det anlegget (homo=lik). Arver hunden to ulike anlegg for samme egenskap, sier man at hunden er heterozygot for anlegget (hetero=ulik).
Homozygot vil mao. si at allelene i et bestemt locus i begge kromosomene er identiske- altså to like alleler for en egenskap.
Heterozygot vil si at allelene i et bestemt locus i begge kromosomene er ulike, altså to ulike alleler for en egenskap.
Dominant & Recessiv:
Dominante anlegg synes alltid på hunden. Om hunden bærer på et dominant anlegget, så påvirker det hunden. Recessive anlegg synes ikke dersom det finnes et dominant anlegg på motsvarende allel. Hunden bærer på det, men det synes ikke. For at recessive anlegg skal synes, må hunden være homozygot for anlegget, det må være to like alleler.
En allel hvis egenskaper ikke merkes når den finnes sammen med en dominant allel, vil den være recessiv.
Noen gener kan overstyre effekten av andre gener. Et eksempel er albinisme. Det spiller ingen rolle om et dyr skulle vært svart eller brunt dersom det albino. Fenomenet kalles epistasi.
Fenotype og Genotype:
Fenotype er det vi ser, mens genotype er sammensetningen av allelene som koder for egenskapen. Et individs genotype for det genet vil altså være det paret med alleler det har fått.
Letale Alleler:
Letale alleler vil si Et allel for et gen gir en så drastisk fenotype at det fører til at individet dør. Letale alleler kan være recessive eller dominante.
"Modifier"-gener:
Gener som innvirker på uttrykket av andre gener.
"Modifier"-gener kan stimulere eller nedregulere uttrykket av et annet genet, det påvirker altså kvantitativt i hvilken grad et annet gen utrykkes.
Ekspressivitet:
Varierende ekspressivitet innebærer at et gen viser varierende uttrykk. Varierende ekspressivitet er ofte en følge av effekter fra andre gener.