av Annika Farstad
© 2006
Den moderne arvelæren startet i 1866 med at den østeriske munken Gregor Mendel publiserte kryssingsforsøk med erter dyrket i urtehagen. Mendel innførte bruken av stor bokstav for et dominant arveanlegg og liten bokstav for et recessivt arveanlegg. Finnes det mer flere anlegg på same locus får de ulike tilleggsbokstaver.
Beregning av anlegg:
Når man parrer to hunder vil avkommet arve halvparten av genet fra mor, og halvparten fra far. Hvilken halvpart ungen arver er tilfeldig, så hvis foreldrene bærer skjulte anlegg vil ankommene kunne få alle mulige kombinasjoner av anleggene i genotypen til foreldrene.
Hvis begge foreldrene er Bb (B koder for fargen sort, og b koder for fargen lever) vil avkommene kunne få: B+B, B+b, b+b.
Den enkleste måten å regne ut hvilke kombinasjoner som er mulig, er å bruke et punnet square/krysningsskjema. Et slikt skjema kan se kryptisk ut, men er ikke annet enn en systematisk oppsetting av de ulike måtene allelene fra foreldrene kan kombineres.
For å sette opp en punnet square må man vite genotypen til foreldredyrene (hvilke anlegg foreldrene er bærere av; i dette tilfelle Bb) Når man vet det, er det bare å splitte opp foreldredyrenes anlegg, sette et anlegg utenfor hver firkant og beregne hvilke kombinasjoner man da kan få.