Pelsfargegenetikk del III: A-locus (Agouti)

av Annika Farstad
© 2006

A-locuset koder for fordelingen av pigmentet i individuelle hårstrå, og i pelsen som helhet. Det er et resultat av et samspill mellom svart pigment (eumelanin) og en gul/rød grunnfarge (feomelanin). Forholdet mellom disse to pigmentene styres av et protein som kalles agouti-proteinet.

Agoutigenet er antatt å ha fire alleler hos hund,
a^y – dominant rød/gul,
a^w – viltfarget/ ”grå”
a^t – black-and-tan
a – recessiv svart,
men det kan tenkes at det er flere.

Bare to av allelene, ay og a, er molekylært bekreftet, det vil si at det går an å påvise allelet ved en gentest. Forventet dominansrekkefølge er a^y > a^w > a^t > a

:::::::

(a^y) Sobel
Rød/rødbrun/krem toner med varierende grader av svart.

Dominant rød er (slik navnet tilsier) dominant over alle de andre agoutifargene.

Dominant røde individer kan ha genotype:
a^y / a^y
a^y / a^w
a^y / a^t
a^y / a

::::::

(a^w) Viltfarget:
Hårstråene blir ticket, de har flere bånd med sort og tan farge.
Allel a^w er antatt å være hundens villtype – altså ulvens og den opprinnelige hundens farge.

Villtype/Viltfarget (a^w) kan være vanskelig å skille fra sobel (a^y) ut i fra utseende.
Men sobel og viltfarget forekommer som regel ikke i samme rase!

a^w er dominant over black-and-tan (a^t) og recessiv svart (a).
Villtype individer kan ha genotype:
aw / aw
aw / at
aw / a

::::::

(a^t) Black & Tan:
Svart med tanfargede områder på siden av snuten, innsiden av ørene, over hvert øye, på hver fot og ved halroten/anus.

a^t er dominant over recessiv svart (a).
Black-and-tan individer kan ha genotype:
a^t / a^t
a^t / a

Når black-and-tan kombineres med hvitt kalles fargen ofte trikolor, eller trefarget. Hvite tegninger er ikke en egen farge, men skyldes mangel på de pigmentproduserende cellene – melanocytter. Uten melanocytter blir det ikke dannet pigment og pelsen blir hvit. Hvite tegninger påvirker ikke hovedfargen annet enn at den ikke synes like godt, så en trikolor Collie er egentlig black-and-tan som en Rottweiler. Hvit hovedfarge eller store hvite tegninger kan gjøre det vanskelig å se om en hund er sort-og-tan (a^(t)a^(t)) eller ensfarget svart (K-).

Det er foreslått et eget agoutiallel for sal – a^s, men det er ikke bekreftet hvorvidt det finnes et slikt allel. Den konkurrerende teorien er at sadlet er en modifisert variant av black-and-tan. En vet ikke hva modifiseringen skyldes men en antar at andre gener har en avgjørende rolle.
Fargen kan variere fra svart farge bare på ryggen som en sal til
såkalte bifargede hunder der det sorte dekker hele kroppen bortsett fra bein og hode. Sadlede hunder er ofte født sorte og de røde partiene lysner med alderen.

::::::

(a) Recessiv svart:
Recessiv svart kjennetegnes fraværet av rødt/tan noe sted på kroppen! Merk at en recessiv (eller for den del dominant) svart hund ikke nødvendigvis har svart pelsfarge. Dominant- og recessiv svart kjennetegnes ikke av fargen på eumelanin (sort/brunt pigment) men av fraværet på pheomelanin (rødt pigment).
Recessiv svart er det mest recessive allelet i agoutiserien. Kun individer med genotype aa er recessiv svarte.

(a^y) Sobel: (også kalt dominant rød/gul, ay-rød, agouti-rød eller ikke-solid rød). a^y allelet produserer rød med varierende grader av svart. Det er stor variasjon i mengden mørke hår (fra noen få hårstrå til så mye at det kan forveksles med sort sal), og også nyansen av det røde (fra helt dyp rød til nesten hvit). Sobel hunder kan se veldig mørke, endog svarte ut når de blir født fordi hårstråene ofte har svarte tupper. Etterhvert som pelsen vokser ut forsvinner det svarte mer eller mindre, og med tiden sitter man igjen med en rød hund. Andre gener kan påvirke rødfargen, resultatet kan derfor variere fra dyp rød til lys sand. Det svarte kan forsvinne helt, eller man kan ha varierende mengder svarte hårstrå imellom de røde da fortrinnsvis på områder som ørefrynser, skuldre, ryggrad og hale. Navngivingen av ay fenotypen ay varierer. Feks. er Collier som er ay betegnet som Sobel, mens Fransk Bulldog bruker betegnelsen Fawn. Hos noen raser deles også sobel opp etter fenotype; - Rødsobel om hunder som er røde i partiene uten sort, - Kremsobelom hunder som er kremfargede i partiene uten sort - Gråsobel dersom de røde hårene er bleket til helt lyst (resultatet kan nesten se grått ut, eller salt/pepper farget), - Sortsobel brukes om hunder som er veldig mørke, altså har mye sorte hår iblandet. - Sjokoladesobel er brunpigmenterte sobelfargede hunder Eksempel på utvikling av farge fra valp til voksen hos noen soble hunder ses under;

(a) Recessiv svart: Dette er det mest recessive allelet i agoutiserien. Det betyr at recessiv svart viker for alle andre agoutifarger og kun individer med genotypen aa har recessiv svart fenotype. Vær oppmerksom på at en dominant- eller recessiv svart hund ikke nødvendigvis har svart pelsfarge. Dominant- og recessiv svart kjennetegnes ikke av fargen på eumelanin (sort/brunt pigment) men av fraværet på pheomelanin(rødt pigment). K- (dominant svart) og aa (recessiv svart individer kan være ensfarget svart (B-), brun (bb) eller alle andre farger som utelukkende består av eumelanin.