Pelsfargegenetikk del IV: E-locus (Extension)

av Annika Farstad
© 2006

E-locuset, Extension har fått navnet sitt fordi det styrer utbredelsen (eng. extension) av svart pelsfarge.
Det koder altså for hemming eller bleking av fargen på hele pelsen, idet det styrer utstrekningen av sort pigment.

Extension har tre alleler hos hund,
(E) Extension Normal: Villtype eller normal
(E^M) Extension Mask: Mørk maske
(e) Extension Yellow: Ensfarget gul/rød pels

:::::::::::

(E) Extension Normal:
Dette allelet gjør individet i stand til å produsere svart eller brunt pigment. Legg merke til at E ikke styrer mengde eller mønster av svart/ brunt pigment, dette bestemmes av andre alleler og gener.

:::::::::::

(E^M) Extension Mask:
Allel E^M gir mørk, eumelanin maske. Masken kan være svart, brun eller grå, og varierer i størrelse fra å dekke kun snute til hele ansiktet. Mørk maske syntes kun på helt eller delvis pheomelanin (gul/rød) bakgrunn, som fawn/ sobel, villfarget eller brindle. Det vil si at individer med ensfarget eumelanin (svart, brun, grå) eller hvit pels kan ha maske selv om den ikke syntes.

:::::::::::

(e) Extension Yellow:
(også kalt ee rød, recessiv rød/gul eller true red da pelsen vil være uten svarte hår ). Dette allelet hindrer syntesen av mørkt pigment i håret når det opptrer som homozygot (ee), dvs at både mor og far har bidratt med allelet e.

Individer homozygot for allel e (ee) har gul-rød pels (pheomelanin) helt uten svart fordi de ikke kan produsere svart pigment (eumelanin).

:::::::::::

Hunder kan variere i farge fra lys krem til dyp rød som ser nesten brun ut. Hvorfor noen hunder utrykker gule nyanser av pheomelanin mens andre hunder er røde er ukjent. En forventer å finne modifiserende gener som styrer dybdeforskjellen av pheomelanin, men foreløpig er ingen slike gener identifisert. Rød pelsfarge hos hunder kan også komme av et annet gen. ’Dominant rød’ er styrt av et gen som heter agouti (A genet). Allelet har fått navn ay og er det mest dominante av agoutiallelene. I motsetning til recessiv rød, kan dominant røde individer vise mørk maske (EM) og ha mer eller mindre svarte hår i pelsen. Svarte hår forekommer gjerne langs rygg og hale og i ørefrynser på langhårede hunder. Forskjellen mellom en hund som er rød/krem pga ee og en hund som er rød/krem pga. ay, er at førstnevnte aldri blir født med et sort overlag i pelsen. Som voksne kan de nemlig se helt like ut hvis svarte frynser mangler.

Hudfarge og øyenfarge påvirkes ikke av allel E. Snute, lepper, poter og øyelokkrender kan være sorte. Om den er bb (lever) vil den ha brunt pigment istedet for sort. Det forekommer imidlertid at kremfargede hunder får det som kalles "snownose" (de blekes om vinteren) eller "dudley nose" (er lyse hele året) selv om hundene har sort pigment andre steder (som lepper, tredeputer) og derfor ikke er leverfarget (bb). Bildet viser 3 kremfargede hunder (ee); - med sort nese (B- ee) - Med bleket nese, men innehar sort pigment (B- ee) - Med brun nese, mangler sort pigment (bb ee)