Pelsfargegenetikk del VII: S-locus (Spotting)

av Annika Farstad
© 2006

S-genet koder for hemming eller bleking av fargen i visse områder av pelsen- det kontrollerer altså distribusjonen av hvite (pigmentløse) områder.

Hvite tegninger er ikke en egen farge, men skyldes mangel på de pigmentproduserende cellene. Uten disse cellene blir det ikke dannet pigment og pelsen blir hvit. Hvite tegninger påvirker altså ikke hovedfargen annet enn at den ikke synes. For eksempel er en Dalmatiner genetisk sett like svart som en Flat coated retriever og en trikolor Collie er egentlig black-and-tan som en Rottweiler.


Hvite tegninger var tidligere antatt å være styrt et gen, kalt S locuset, eller S genet. De senere årene har en gått bort fra teorien om at et enkelt gen styrer hvite tegninger hos alle hunderaser. Det er forventet at man finner flere gener, hver med sine alleler. Foreløpig grupperer man allikevel hvite tegninger under S-locus, hvor ”S” er bare er et symbol for et antatt gen.

Hvite tegninger deles ofte opp i fire hovedgruppe etter fenotype;
(S) Solid (Helfarget)
(si) Irish Spotting (Hvit underside)
(sp) Piebald spotting (Flekket)
(sw) Extreme White piebald spotting (Ekstrem Hvit Flekket)

Pelsfargen i de pigmenterte områdene kan være hvilken som helst farge, det er styrt av andre locus. S-locus sytrer bare fordelingen av hvitt (upigmerterte områder) på hunden.

S-genet kontrollerer trolig også spotting i huden. Flekkene er til stede både hos de nakne og puffene, men er selvfølgelig mer tydelig hos de nakne som ikke har huden skjult av pels. Flekkene utvikler seg som oftest gradvis i de hvite /pigmentløse områdene av huden. Flekkene som kommer påvirker bare huden, pelsen får ikke andre flekker enn de hunden var født med.

(S) Solid: Dette allelet gir en helhetlig farget pels, eventuelt med hvite hårstrå på poter og i brystet. Fargen er antatt å være dominant over alle typer hvite tegninger.

(si) Irish spotting: (også kalt hvit underside) Dette allelet gir begrenset flekking, som vises som hvite markeringer på ben, hals og haletipp. Det er trolig at irish spotting/hvit underside styres av ulike mekanismer i forskjellige raser.

(sp) Piebald spotting: Dette allelet gir mange varianter av flekking, fra like mye grunnfarge og hvitt til svært mye hvitt og lite/få flekker i pelsen. Både puff og naken har varierende mengder flekker i huden i de områdene der pelsen er hvit.

(sw) Extreme White Spotting: (ekstrem hvitflekket) Dette allelet gir nesten helt hvit pels. Individer med mer enn ca. 80% hvit pels sies å være ekstrem hvit flekket. De få flekkene som evt. er tilstede befinner seg ofte på hodet (ører, øyne) og på haleroten evt. ryggen. Både puff og naken har varierende mengder spotter i huden i de områdene der pelsen er hvit/upigmentert. En hårløs Crested hund som er sw er enten født helt hvit/ugimentert eller har litt pigment feks. på halen, ørene, nesen eller en flekk eller to på ryggen/haleroten. Flekkene kan begynne å dukke opp nesten umiddelbart, eller det kan gå uker. Det varierer også hvor lenge de de pigmenterte flekkene vokser. Sluttrestultatet kan derfor variere fra en hund som har flekker som en dalmatiner, til de som får nesten ensfarget ryggparti med flekker nesten bare på bena. Eksempel på utviklingen av flekker hos en naken fra valp til unghund ses her;